Jakt og bruks

lucyopprykkrally
Lucy og Ellen klarte opprykk til klasse 2 på rallylydighetstevnet i Gran søndag 12. april. Gratulerer

Om jakt med Spaniels

Sandy & Oscar

Nord Vch N Uch Ursa Major’s Supermario & N FI VCH Travis Well Away
Fredag 12. september 2014 satt Vibeke Kvisler, Oscar (Springer), Sandy (Cocker) og undertegnede neser og snuter mot de Finske dype skoger. Turen gikk til Stockholm med ferge over til Åbo i Finland.

Fergeturen gikk kjempefint og Sandy og Oscar oppførte seg som to eksemplariske Spaniels kan gjøre, og de fikk til og med være med på restaurant.

Lørdag morgen ankom vi Åbo havn og hadde ca. 40 km biltur til der Sporprøven skulle avholdes. Vi ble tatt godt imot med frokost og en varm velkomst av arrangøren. I Finland foregår en Sporprøve slik at alle deltagere også er sporleggere. Vibeke og jeg fikk være med ut og legge spor sammen med sporlegger, utrolig lærerikt og morsomt og være med på. I Finland er sporet ca. 1200 meter langt og inneholder som i Norge vinkler, men her legger de hele 4 sårleier og en tilbakegang. Sporet blir lagt med 3. dl blod som blir dratt med svamp.

Søndag morgen var det oppmøte kl. 7:30, spor og dommer ble trukket før det var klart for skuddprøve. Hundene blir bundet i et tre, vi førere måtte gå unna og det blir avfyrt et hagleskudd ca. 20 meter unna hundene. Hunder som er skuddredde får ikke gå sporprøven. Oscar og Sandy hadde ingen problemer med skuddet heldigvis.

Sandy og jeg fikk første sporet så vi måtte kjøre ut så fort skuddtesten var over, det var egentlig godt å slippe å grue seg så lenge. Vibeke og jeg hadde trukket samme dommer og vi var så heldige at vi fikk lov til å være med hverandre ut.

Sandy sitt spor gikk i flott åpent skogsterreng med mest furuskog. I Finland er sporene merket men som fører har du IKKE lov til å hjelpe din hund så går den av sporet må du bare følge etter og håpe den jobber seg inn igjen. Sporlina må være 6 meter og fører må gå i enden av lina.
For en herlig opplevelse å gå bak hunden sin som går forbi merke etter merke. Tilbakegangen gikk utmerket men hun kunne nok markert sårleiene bedre. Når vi kom til slutten gikk dessverre Sandy rett over skanken, jeg fikk beskjed om at jeg her kunne gi hunden kommando så jeg måtte gi henne to kommandoer før hun markerte slutten godt nok for dommer.
Selv om jeg var utrolig fornøyd med sporet og arbeidet til Sandy må jeg si at spenningen var stor på hva dommer vektlegger i sin bedømmelse

Oscar hadde dommerens siste spor og det var godt ut på dagen før Vibeke og Oscar skulle ut. Varmt var det blitt også. Sporet til Oscar startet i samme type terreng som Sandy hadde, tilbakegangen gikk også her kjempefint, men halvveis i sporet skulle vi inn i det tetteste krattet man kan tenke seg. Men Oscar leverte, vi passerte merke etter merke men for meg som gikk bakerst var det umulig å se noe som helst. Da Oscar kom til slutten markerte han strålende og til og med dommer som var en alvorlig fyr tok på seg et bredt glis. go`følelsen for Oscar og Vibeke kom virkelig da.

Godt ut på ettermiddagen var det tid for premieutdeling, ingen av oss kunne være helt sikre så spenningen var stor. Nuller ble lest opp, 3. & 2. premier ble lest opp og Vibeke og jeg var ikke blant disse. Både Oscar og Sandy fikk hver som fin fine første premier, kun ett poeng skilte de og de kunne dermed reise hjem med hver sin Finske Viltspor Championat tittel, gjett om vi var glade:-). Oscar ble da i tillegg Nordisk Viltspor Champion.

Dette var en opplevelsesrik helg som vi begge sikkert kommer til å huske lenge. Ingen sak å reise på tur sammen med hverken Oscar eller Vibeke. Det ble mange mil i bilen men praten gikk i ett og på hjemturen klarte vi faktisk å glemme å kjøre av så vi fikk en to timers omvei. Takk Vibeke for at du tok meg og Sandy med på dette eventyret 🙂

Med vennlig hilsen Monica Verås.